Fjell

Areal av isbreer

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Areal-av-isbreer
Indikator Areal-av-isbreer
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-10
Datakilde  Nytt breatlas for 2018-2019 (pers. com. Liss Marie Andreassen, NVE) og digitaliserte N50 kart for brearealet i 1947-1985 (Winsvold mfl. 2014).
Eierskap og tillatelser  Kartdata eies av NVE. Breatlas for 2018-19 publiseres etter planen våren 2022.
Beskrivelse av rådata og indikatoren N50 datasettet er en digitalisert utgave av opprinnelige N50 kart som ble laget basert på tolkning av flyfoto fra perioden 1947-1985. Breatlaset er basert på Sentinel satelittbilder fra 2018-2019.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Se over.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Arealdekkende. N50 kartet kan mangle mindre breflekker eller snøfonner som ville blitt fanget opp med Sentinel-bider. Dette gjøre at Referansetilstanden kan ha et lite underestimat.
Geografisk avgrensing  Hele Norge, men i praksis bare fjellarealene.
Måleenhet  Arealenheter.
Tidsperiode dekket  1947-2019
Frekvens for datainnsamling  Tiår.
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  NA
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Isbreer er viktige strukturer i fjellet, i tillegg til å være gode indikatorer på klimaendriger. Smeltevannet er forutsigbart og gir grunnlag for utviklingen av vegetasjonstyper. Breene er habitater for ulike spesialiserte organismer, som alger, hjuldyr, bjørnedyr og mindre insekter. Reinsdyr bruker gjerne breene om sommeren for å kjøle seg ned og for å unngå plagsomme insekter.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Abiotiske forhold
  • begrunnelse 
Det er lagt vekt på endringene i smeltevann som en følge av endringer i breareal.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Endringer i breareal er trolig korrelert med endringer snøleiene - en indikator som mangler i denne rapporten.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Isbreer påvirkes av langsiktige endringer i klima.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Klimaendringer (Winsvold mfl. 2014, Andreassen mfl. 2020, 2022)
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referansetilstand er satt til brearealet i årene 1947-1985 (Winsvold mfl. 2014).
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Se over.
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien er satt til 60% av referanseverdien.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi er satt til null.
Referanser
  1. Andreassen, L.M., & Winsvold, S.H. (eds.). 2012. Inventory of Norwegian glaciers. NVE Rapport 38, Norges Vassdrags- og energidirektorat, 236 s
  1. Andreassen, L.M., Elvehøy, H., Kjøllmoen, B. & Belart, J.M.C. 2020. Glacier change in Norway since the 1960s – an overview of mass balance, area, length and surface elevation changes. Journal of Glaciology 66: 313–328

  2. Andreassen, L.M., Nagy, T., Kjøllmoen, B. & Leigh, J.R. 2022. A Sentinel-2 based inventory of Norway’s glaciers and ice-marginal lakes 2018/2019. Journal of Glaciology (in review)

  3. Winsvold, S.H., Andreassen, L.M. & Kienholz, C.. 2014. Glacier area and length changes in Norway from repeat inventories. The Cryosphere 8: 1885-1903.

Areal uten tekniske inngrep

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Areal-uten-tekniske-inngrep
Indikator Areal-uten-tekniske-inngrep
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-09
Datakilde  Datasettet Inngrepsfri Natur i Norge fra Miljødirektoratet lastet ned via kartkatalogen til Geonorge.
Eierskap og tillatelser  Eier: Miljødirektoratet. Lisens: Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0
Beskrivelse av rådata og indikatoren Vektorkart. Datasettet viser hvilke områder i Norge som ikke er berørt av tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfri natur er områder som ligger en kilometer eller mer i luftlinje unna tyngre tekniske inngrep så som veier, større kraftlinjer, jernbane, vassdragsinngrep m.fl.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Modellerte, heldekkende data basert på grunnkart slik som N50.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Heldekkende.
Geografisk avgrensing  Heldekkende for Norge
Måleenhet  Arealenheter.
Tidsperiode dekket  1988, 2008, 2013, 2018
Frekvens for datainnsamling  Hvert 5. år de siste årene.
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  Datasettet kommer ikke med noen oppgitt usikkerhet rundt avgrensningene av polygoner.
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Inngrepsfri natur representerer arealer med mindre menneskelig aktivitet og hvor spesielt mer mobile arter kan bevege seg mer fritt. En reduksjon i dette arealet vil indikere et større menneskelig fotavtrykk, og menneskelige installasjoner kan påvirke bevegelsesmønsteret hos mobile arter slik som rein.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Landskapsøkologiske mønstre
  • begrunnelse 
Indikatoren sier noe om størrelsen på kjerneareal og konnektivitet i landskapet.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Indikatoren er forholdsvis tett korrelert med indikatoren Konnektivitet.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Indikatoren er upåvirket av naturlig variasjon i naturen.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Indikatoren påvirkes av arealbruksendringer.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referanseverdi er satt til 1 (ingen inngrep)
Kvantifisering av referanseverdi(er)  NA
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien er satt til 60% av referanseverdien.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi er satt til null.
Referanser NA

Ellenberg N

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren EllenbergN
Indikator EllenbergN
Utfylling av protokollen  Joachim Töpper
Dato utfylt/revidert  2021-12-09
Datakilde  Arealrepresentativ naturovervåking (ANO). Britiske Ellenberg-N-verdier.
Eierskap og tillatelser  ANO eies av Miljødirektoratet. Britiske Ellenbergverdier er publisert av Hill et al 1999 og kan fritt brukes (forfattere skal siteres).
Beskrivelse av rådata og indikatoren ANO: Artssammensetning av karplanter registrert som forekomst og mengde (% dekning) av alle forekommende karplanter pr 1 m2 rute i midten av et ANO-punkt. Ellenberg N: nitrogenaffinitet per art på en skala fra 1 (minst nitrofil) til 9 (mest nitrofil)
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Vertikalprojisert dekning av alle forekommende karplantearter, registrert ved visuell estimering per art. Observasjoner/målinger gjøres pr 1 m2 rute i midten av hvert ANO-punkt, med 18 ANO-punkter pr ANO-flate og totalt 1000 ANO-flater (omfatter alle hovedøkosystemer, ikke bare skog; (Tingstad mfl. 2019).
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  ANOs datainnsamling foregår på 1000 flater (omfatter alle økosystemer) pr omdrev, tilfeldig trukket fra SSBs nasjonale 500 × 500 m2-rutenett; flater som er utilgjengelige eller som ikke er natur, forkastes og blir erstattet (se Tingstad mfl. 2019 for detaljer). Pr 2021 er data fra 3 ANO-sesonger i første omdrev tilgjengelig, dvs. 2412 fjellpunkter i 206 flater fra hele landet (av 8856 punkter i 507 flater totalt). Etter et fullt omdrev (1000 flater) forventes det om lag 5000 fjell-punkter basert på antakelsen at 1/3 av Norge er dekket med fjell. Hele populasjonen er i prinsippet dekket, men flater langt fra vei kan være underrepresentert.
Geografisk avgrensing  fastlands-Norge
Måleenhet  Veid gjennomsnittsverdi av vegetasjonens indikatorverdi for nitrogen (Ellenberg N) basert på forekomst og mengde av alle karplanter i 1 m2-ANO-rute (se Nybø mfl. 2018 og Töpper mfl. 2018 for detaljer). For hver grunntype i NiNs hovedtyper T3, T7, T14, T22.
Tidsperiode dekket  2019-2021
Frekvens for datainnsamling  hvert 5. år for den enkelte ANO-flate
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  ANO data er tilknyttet NiN-registreringer av kartleggingsenhet i målestokk 1:5000. For ytterligere info om Ellenberg N se Hill mfl. 1999
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Redusert eller økt indikatorverdi er et signal på dominansendring og/eller artsutskifting i retning av respektive et mer nitrogenfattig eller -rikt plantesamfunn enn normalt i fjellet i refransetilstanden.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Abiotiske forhold
  • begrunnelse 
Indikatoren er direkte lenket til mengde nitrogen i jordsmonn, men kan også være et signal på mer generell produktivitet
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Kan ha sammenheng med NDVI (produktivitet)
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Lokale fenomener som dyrekadavre kan øke nitrogentilgangen betraktelig og påvirke plantesamfunnet.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Forurensing (nitrogennedfall, sur nedbør) og klimaendringer, der (i) økt nedbør og avrenning kan føre til utvasking av nitrogen fra jordsmonn. og (ii) økt temperatur gir økt produktivitet som kan slå ut på et samfunnsvektet gjennomsnitt av Ellenberg N hvis dominanseforholdet i plantesamfunnet blir endret.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referansesamfunn. Generaliserte artsdatalister for grunntyper som inngår i kartleggingsenhetene i NiN (Halvorsen mfl. 2015) ligger til grunn for beregning av referanse- og grenseverdier. Se Nybø mfl. (2018) og Töpper mfl. (2018) for detaljer. Generaliserte artslister for grunntyper i NiN. Listene beskriver forventet artssammensetning og mengdeforhold i hver enkelt naturtype (her: 1:5000 kartleggingsenheter i NiN) i referansetilstanden. Se Halvorsen mfl. (2015) for detaljer. For hver av de generaliserte artslistene ble det regnet ut en veid gjennomsnittlig indikatorverdi for Ellenberg N gjennom å multiplisere hver enkelt arts mengde med artens indikatorverdi, summere disse verdiene og dele på summen av mengder. Bootstrapping ble benyttet for å beregne usikkerheten som potensielt ligger i generaliserte artslister: hver artsliste ble re-samplet 10 000 ganger, og i hver runde ble 1/3 av artene i artslisten tilfeldig samplet. Dominante nøkkelarter for økosystemet, dvs. arter med mengde = 6 på en skala fra 1-6, ble tatt med i hvert utvalg. For hver bootstrap ble gjennomsnittlig indikatorverdi beregnet, og en tetthetsfordeling over indikatorverdier ble produsert som en referansefordeling. Se Töpper mfl. 2018 for flere detaljer. Det er siden gjennomført følgende endringer i metodikken: fra en re-sampling av 2/3 av artstallet til 1/3 basert på artsrikdom dokumentert i ANO fra arter med mengde enhet = 4 som obligatoriske i hver sample til arter med mengde enhet = 6. Referansefordelingen er unik for hver kartleggingsenhet i målestokk 1:5000 i T3 (fjellhei, leside & tundra), T7 (snøleie), T14 (rabbe) og T22 (fjellgrashei & grastundra)
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Referanseverdien er gitt som medianen i referansefordelingen
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Statistisk fordeling, tosidig indikator.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand Øvre og nedre grenseverdi er gitt som 0,025 og 0,975 kvantilene i referanse-fordelingen (dvs. 95% konfidensintervall for tosidig indikator)
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimums-/maksimumsverdiene er definert fra min- og maks på Ellenberg-skalaen (henholdsvis 1 og 9)
Referanser
  1. Halvorsen, R., Bryn, A., & Erikstad, L. 2015. NiNs systemkjerne – teori, prinsipper og inndelingskriterier. Natur i Norge, Artikkel 1 (versjon 2.0.0)
  1. Hill, M.O., Mountford, J.O., Roy, D.B., & Bunce, R.G.H. 1999. Ellenberg’s Indicator Values for British Plants. Institute of Terrestrial Ecology, Huntingdon, UK.

  2. Nybø, S., Evju, M., Framstad, E., Lyngstad, A., Pedersen, C., Sickel, H., . . . Aarrestad, P. A. (Eds.). 2018. Operasjonalisering av fagsystem for økologisk tilstand for terrestriske økosystemer. Forslag til referanse- og grenseverdier for indikatorer som er klare eller nesten klare til bruk. NINA Rapport 1536

  3. Tingstad, L., Evju, M., Sickel, H., & Töpper, J. 2019. Utvikling av nasjonal arealrepresentativ naturovervåking (ANO). Forslag til gjennomføring, protokoller og kostnadsvurderinger med utgangspunkt i erfaringer fra uttesting i Trøndelag. NINA Rapport 1642.

  4. Töpper, J.P., Velle, L.G., & Vandvik, V. 2018. Utvikling av metodikk for økologisk tilstandsvurdering basert på indikatorverdier etter Ellenberg og Grime. NINA Rapport 1529.

Ellenberg L

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren EllenbergL
Indikator EllenbergL
Utfylling av protokollen  Joachim Töpper
Dato utfylt/revidert  2021-12-09
Datakilde  Arealrepresentativ naturovervåking (ANO). Britiske Ellenberg-L-verdier.
Eierskap og tillatelser  ANO eies av Miljødirektoratet. Britiske Ellenbergverdier er publisert av Hill et al 1999 og kan fritt brukes (forfattere skal siteres).
Beskrivelse av rådata og indikatoren ANO: Artssammensetning av karplanter registrert som forekomst og mengde (% dekning) av alle forekommende karplanter pr 1 m2 rute i midten av et ANO-punkt. Ellenberg L: lysaffinitet per art på en skala fra 1 (minst lyskrevende) til 9 (mest lyskrevende)
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Vertikalprojisert dekning av alle forekommende karplantearter, registrert ved visuell estimering per art. Observasjoner/målinger gjøres pr 1 m2 rute i midten av hvert ANO-punkt, med 18 ANO-punkter pr ANO-flate og totalt 1000 ANO-flater (omfatter alle hovedøkosystemer, ikke bare skog; se Tingstad mfl. 2019).
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  ANOs datainnsamling foregår på 1000 flater (omfatter alle økosystemer) pr omdrev, tilfeldig trukket fra SSBs nasjonale 500 × 500 m2-rutenett; flater som er utilgjengelige eller som ikke er natur, forkastes og blir erstattet (se Tingstad mfl. 2019 for de-taljer). Pr 2021 er data fra 3 ANO-sesonger i første omdrev tilgjengelig, dvs. 2412 fjellpunkter i 206 flater fra hele landet (av 8856 punkter i 507 flater totalt). Etter et fullt omdrev (1000 flater) forventes det om lag 5000 fjell-punkter basert på antakelsen at 1/3 av Norge er dekket med fjell. Hele populasjonen er i prinsippet dekket, men flater langt fra vei kan være underrepresentert.
Geografisk avgrensing  fastlands-Norge
Måleenhet  Veid gjennomsnittsverdi av vegetasjonens indikatorverdi for lys (Ellenberg L) basert på forekomst og mengde av alle karplanter i 1 m2-ANO-rute (se Nybø mfl. 2018 og Töpper mfl. 2018 for detaljer). For hver grunntype i NiNs hovedtyper T3, T7, T14, T22.
Tidsperiode dekket  2019-2021
Frekvens for datainnsamling  hvert 5. år for den enkelte ANO-flate
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  ANO data er tilknyttet NiN-registreringer av kartleggingsenhet i målestokk 1:5000. For ytterligere info om Ellenberg N se Hill et al 1999.
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Redusert eller økt indikatorverdi er et signal på dominansendring og/eller artsutskifting i retning av respektive et mindre eller mer lyskrevende plantesamfunn enn normalt i fjellet i refransetilstanden.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Abiotiske forhold
  • begrunnelse 
Indikatoren er direkte lenket til mengde av tilgjengelig lys
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Ingen relevante.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Lokalt kan forekomst av trær redusere lystilgangen betraktelig og påvirke plantesamfunnet.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Arealbruk: rydding av busker/trær og beite/slått øker lystilgangen, opphør av drift fører til gjengroing. Klimaendringer: økt temperatur gir økt dekning av busker som reduserer lystilgang i feltsjiktet og kan slå ut på en samfunnsvektet gjennomsnitt av Ellenberg L hvis dominanseforholdet i plantesamfunnet blir endret.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referansesamfunn. Generaliserte artsdatalister for grunntyper som inngår i kartleggingsenhetene i NiN (Halvorsen mfl. 2015) ligger til grunn for beregning av referanse- og grenseverdier. Se Nybø mfl. (2018) og Töpper mfl. (2018) for detaljer. Generaliserte artslister for grunntyper i NiN. Listene beskriver forventet artssammensetning og mengdeforhold i hver enkelt naturtype (her: 1:5000 kartleggingsenheter i NiN) i referansetilstanden. Se Halvorsen mfl. (2015) for detaljer. For hver av de generaliserte artslistene ble det regnet ut en veid gjennomsnittlig indikatorverdi for Ellenberg N gjennom å multiplisere hver enkelt arts mengde med artens indikatorverdi, summere disse verdiene og dele på summen av mengder. Bootstrapping ble benyttet for å beregne usikkerheten som potensielt ligger i generaliserte artslister: hver artsliste ble re-samplet 10 000 ganger, og i hver runde ble 1/3 av artene i artslisten tilfeldig samplet. Dominante nøkkelarter for økosystemet, dvs. arter med mengde = 6 på en skala fra 1-6, ble tatt med i hvert utvalg. For hver bootstrap ble gjennomsnittlig indikatorverdi beregnet, og en tetthetsfordeling over indikatorverdier ble produsert som en referansefordeling. Se Töpper mfl. 2018 for flere detaljer. Det er siden gjennomført følgende endringer i metodikken: fra en re-sampling av 2/3 av artstallet til 1/3 basert på artsrikdom dokumentert i ANO fra arter med mengde enhet = 4 som obligatoriske i hver sample til arter med mengde enhet = 6. Referansefordelingen er unik for hver kartleggingsenhet i målestokk 1:5000 i T3 (fjellhei, leside & tundra), T7 (snøleie), T14 (rabbe) og T22 (fjellgrashei & grastundra)
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Referanseverdien er gitt som medianen i referansefordelingen
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Statistisk fordeling, tosidig indikator.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand Øvre og nedre grenseverdi er gitt som 0,025 og 0,975 kvantilene i referanse-fordelingen (dvs. 95% konfidensintervall for tosidig indikator)
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimums-/maksimumsverdiene er definert fra min- og maks på Ellenberg-skalaen (henholdsvis 1 og 9)
Referanser
  1. Halvorsen, R., Bryn, A., & Erikstad, L. 2015. NiNs systemkjerne – teori, prinsipper og inndelingskriterier. Natur i Norge, Artikkel 1 (versjon 2.0.0)
  1. Hill, M.O., Mountford, J.O., Roy, D.B., & Bunce, R.G.H. 1999. Ellenberg’s Indicator Values for British Plants. Institute of Terrestrial Ecology, Huntingdon, UK.

  2. Nybø, S., Evju, M., Framstad, E., Lyngstad, A., Pedersen, C., Sickel, H., . . . Aarrestad, P. A. (Eds.). 2018. Operasjonalisering av fagsystem for økologisk tilstand for terrestriske økosystemer. Forslag til referanse- og grenseverdier for indikatorer som er klare eller nesten klare til bruk. NINA Rapport 1536

  3. Tingstad, L., Evju, M., Sickel, H., & Töpper, J. 2019. Utvikling av nasjonal arealrepresentativ naturovervåking (ANO). Forslag til gjennomføring, protokoller og kostnadsvurderinger med utgangspunkt i erfaringer fra uttesting i Trøndelag. NINA Rapport 1642.

  4. Töpper, J.P., Velle, L.G., & Vandvik, V. 2018. Utvikling av metodikk for økologisk tilstandsvurdering basert på indikatorverdier etter Ellenberg og Grime. NINA Rapport 1529.

Fjellrev

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Fjellrev
Indikator Fjellrev
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-08
Datakilde  Overvåkingsprogrammet for fjellrev (Eide mfl. 2020). Fjellrev i Norge 2020. Resultater fra det nasjonale over-våkingsprogrammet for fjellrev. NINA Rapport 1913.
Eierskap og tillatelser  Nasjonalt overvåkingsprogram for fjellrev er finansiert av Miljødirektoratet og rapporteres i Rovbasen
Beskrivelse av rådata og indikatoren Indikatorverdien er antall reproduserende individer av fjellrev i de ulike kommunene. Anslaget for 1950 er et beregnet anslag. Alle kommuner som etter beregning av referansetilstanden skulle ha under 20 reproduserende individer er tatt ut. Men der det har dukket opp fjellrever i nyere tid (etter 2010), er kommuner med lavere referanseverdi enn 20 reproduserende individer lagt inn igjen.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Kontroll av kjente hilokaliteter, kombinert med DNA-analyser og bestandsmodellering. Se Eide mfl. 2020.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Dataene dekker alle fjellrevområdene
Geografisk avgrensing  Alle fjellområder (med forekomst av fjellrev siden 1950). Egnet habitat: lavalpin, mellomalpin.
Måleenhet  Gjennomsnittlig antall reproduserende individer siste 3 år.
Tidsperiode dekket  2010-2019. Ekspertvurdert fra 1950.
Frekvens for datainnsamling  Årlig etter 2010
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  NA
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Fjellrev er en alpin mesopredator, og en redusert bestand vil bety redusert predasjonstrykk, spesielt på smågnagere.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Funksjonell sammensetning innen trofiske nivåer og Fordeling av biomasse mellom trofiske nivåer
  • begrunnelse 
Mindre fjellrev kan ofte begrunnes med økt konkurranse med rødrev, som er i samme trofiske gruppe. Fjellreven representerer et karakteristisk element i næringskjeden for pattedyr i fjellet.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Ingen kjente, med unntak av byttedyrene (smågnagere).
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Fjellrev påvirkes av naturlige svingninger i smågnagerbestand og tilgjengelighet av åtsel (kanskje spesielt rein) som kan være en sporadisk ressurs.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Fjellrev påvirkes av beskatning gjennom tidligere tiders pelsfangst. Den påvirkes også av klimaendringer, spesielt der dette gir negativt utslag på smågnagere. Arealinngrep som hyttebygging påvirker negativt.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Antatt forekomst i 1950 er satt til 10 % av referansetilstanden
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Denne varierer mellom kommuner.
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien er satt til 60% av referanseverdien.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi er satt til null.
Referanser
  1. Eide, N.E., Ulvund, K., Kleven, O., Landa, A. & Flagstad, Ø. 2020. Fjellrev i Norge 2020. Resultater fra det nasjonale over-våkingsprogrammet for fjellrev. NINA Rapport 1913.

Fjellrype

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Fjellrype
Indikator Fjellrype
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-08
Datakilde  TOV-E
Eierskap og tillatelser  TOV-E eies av Miljødirektoratet
Beskrivelse av rådata og indikatoren Dataene kommer fra linjetakseringer gjort i faste ruter i fjell; totalt noe under 500 ruter er stratifisert tilfeldig valgt fra et systematisk rutenett for hele Norge (Kålås mfl. 2021)
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Se over.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Arealrepresentativt grunnet systematisk innsamlingsdesign.
Geografisk avgrensing  Satt til å være gyldig for hele fjellsonen.
Måleenhet  Relativt bestandsmål skalert mot indeksår 2021.
Tidsperiode dekket  2010-2020
Frekvens for datainnsamling  Årlig
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  Den relative bestandsutviklingen er estimert med TRIM-analyse.
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Fjellrype er en viktig planteeter og byttedyr i fjellet.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Funksjonell sammensetning innen trofiske nivåer og Fordeling av biomasse mellom trofiske nivåer
  • begrunnelse 
Fjellrype er en av flere planteetere og inngår samtidig i viktige næringskjeder i fjellet.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Fjellrype er en av 28 indikatorer i Fjellindeksen. Svingninger i populasjonsstørrelsene hos fjellrype har tidligere vist en sammenheng med svingningene i smågnagerbestandene ved at smågnagerår ga større overlevelse for ryper.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Fjellrype påvirkes av flere naturlige faktorer som gir populasjonssvingninger på både kort og lang sikt.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Fjellrype er følsom for endringer i klima, som temperatur, nedbør og tidspunkt for snøsmelting. Arten blir også jaktet.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Ekspertvurdert
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Referanseverdien er hentet fra Naturindeksen og sakt å være 8 ryper per kvadratkilometer egnet habitat (se https://www.naturindeks.no/Indicators/fjellrype). For å konvertere den relative betsandsindeksen til skalerte tilstandsindikatorer har vi ganget verdiene med den verdien som indikatoren hadde i Naturindeksen i 2010 (dvs. i indeksåret for TRIM-analysen). Verdiene ble deretter trunkert over 1.
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien er satt til 60% av referanseverdien.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi er satt til null.
Referanser
  1. Kålås, J.A., Øien, J.I., Stokke, B.G. & Vang, R. 2021. Ekstensiv overvåking av hekkebestander av fugl – TOV-E. I Framstad, E. (red.) Terrestrisk naturovervåking i 2020: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1972: 121-132.

Fragmentering / Konnektivitet

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Konnektivitet
Indikator Konnektivitet
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-10
Datakilde  N50
Eierskap og tillatelser  Kartverket. Lisens: Creative Commons BY 4.0 (CC BY 4.0)
Beskrivelse av rådata og indikatoren Fra Kartkatalogen: Temaer som inngår i produktet er arealdekke (vann, markslag, etc), administrative områder, bygninger og anlegg, høyde, restriksjonsområder, samferdsel og stedsnavn. N50 Kartdata dekker fastlands-Norge og er begrenset av riksgrensen mot nabolandene og territorialgrensen i havet. Produktet er kartografisk redigert med tanke på presentasjon i målestokk 1:50 000.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Ajourføringsansvar er fordelt mellom flere instutisjoner.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Heldekkende
Geografisk avgrensing  Hele fjellkjeden
Måleenhet  meter
Tidsperiode dekket  Øyeblikksbilde, nåtid.
Frekvens for datainnsamling  Uvisst.
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  NA
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Konnektivitet av fjellareal representerer endringer i sammenhengen (konnektiviteten) av separate fjellområder på grunn av utbygging av menneskeskapt infrastruktur (veier, kraftlinjer, dyrket mark, bygninger etc.). Stier er ikke regnet med som menneskeskapt infrastruktur. Indikatoren beregnes som gjennomsnittlig avstand fra sentrum av hvert selvsluttende fjellområde til nærmeste infrastrukturobjekt eller skogområde. Indikatorene representerer derfor også reduksjonen av kjerneareal og tilsvarende økning av kantareal som følge av infrastruktur.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Landskapsøkologiske mønstre
  • begrunnelse 
Konnektivitet påvirker spredning og mobilitet hos arter i landskapet.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Høyt korrelert med indikatoren for areal uten tekniske inngrep.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Indikatoren er upåvirket av naturlig variasjon i naturen.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Konnektiviteten reduseres når det bygges menneskelig infrastruktur i fjellet. Dette kan fasilitere spredning og invasjon av boreale arter og redusere mobiliteten hos alpine arter.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referanseverdien er gjennomsnittlig avstand fra fjellområdene til nærmeste skogpolygon, der fjellområdene ikke er oppdelt eller påvirket av infrastruktur.
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Se over.
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien er satt til 60% av referanseverdien.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi er satt til null (alt fjellareal er borte).
Referanser https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/n50-kartdata/ea192681-d039-42ec-b1bc-f3ce04c189ac

Fravær av fremmede arter

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Areal-uten-fremmede-plantearter
Indikator Areal-uten-fremmede-plantearter
Utfylling av protokollen  Joachim Töpper
Dato utfylt/revidert  2021-12-09
Datakilde  Arealrepresentativ naturovervåking (ANO)
Eierskap og tillatelser  ANO eies av Miljødirektoratet
Beskrivelse av rådata og indikatoren Totaldekning (%) av fremmede karplantearter i kategori svært høy risiko (SE), høy risiko (HI) og potensiell høy risiko (PH) i 250 m2 ANO-punkt, basert på Artsdatabanken (2018).
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Vertikalprojisert totaldekning av alle forekommende fremmede karplante-arter, registrert ved visuell estimering for de fremmede artene samlet. Observasjoner/målinger gjøres pr 250 m2-ANO-punkt, med 18 ANO-punkter pr ANO-flate og totalt 1000 ANO-flater (omfatter alle hovedøkosystemer, ikke bare skog; se Tingstad mfl. 2019).
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  ANOs datainnsamling foregår på 1000 flater (omfatter alle økosystemer) pr omdrev, tilfeldig trukket fra SSBs nasjonale 500 × 500 m2-rutenett; flater som er utilgjengelige eller som ikke er natur, forkastes og blir erstattet (se Tingstad mfl. 2019 for detaljer). Pr 2021 er data fra 3 ANO-sesonger i første omdrev tilgjengelig, dvs. 2412 fjellpunkter i 206 flater fra hele landet (av 8856 punkter i 507 flater totalt). Etter et fullt omdrev (1000 flater) forventes det om lag 5000 fjell-punkter basert på antakelsen at 1/3 av Norge er dekket med fjell. Hele populasjonen er i prinsippet dekket, men flater langt fra vei kan være underrepresentert.
Geografisk avgrensing  fastlands-Norge
Måleenhet  Areal uten dekning av fremmede arter, i %, regnes som 100 % - totaldekning (%) av fremmede arter (se Nybø mfl. 2018 for detaljer).
Tidsperiode dekket  2019-2021
Frekvens for datainnsamling  hvert 5. år for den enkelte ANO-flate
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  ANO data er tilknyttet NiN-registreringer av kartleggingsenhet i målestokk 1:5000.
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Fremmede arter er en trussel mot stedegen natur. For fjell er dette ikke et aktuelt problem ennå, men det kan det bli i fremtiden.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Funksjonelt viktige arter og strukturer
  • begrunnelse 
Fravær av fremmedarter er en viktig funksjonell økosystemkvalitet
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Ingen relevante.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Naturaliserte fremmedarter som sprer seg til fjellet med klimaendring.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Fremmedartsintroduksjoner.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Absolutte biofysiske grenser
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Referanseverdien er gitt som fullstendig fravær av fremmede arter, dvs. 100% areal uten fremmede arter.
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Ekspertkunnskap. Ensidig indikator.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand Grenseverdi er gitt som 95% areal uten fremmede arter.
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdien er definert som lavest mulige verdi, dvs. 0% areal uten fremmede arter.
Referanser
  1. Artsdatabanken 2018. Fremmedartslista 2018. Hentet 22.11.2021. https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018
  1. Halvorsen, R., Bryn, A. & Erikstad, L. 2015. NiNs systemkjerne – teori, prinsipper og inndelingskriterier. Natur i Norge, Artikkel 1 (versjon 2.0.0)

  2. Nybø, S., Evju, M., Framstad, E., Lyngstad, A., Pedersen, C., Sickel, H., . . . Aarrestad, P. A. (Eds.). 2018. Operasjonalisering av fagsystem for økologisk tilstand for terrestriske økosystemer. Forslag til referanse- og grenseverdier for indikatorer som er klare eller nesten klare til bruk. NINA Rapport 1536.

  3. Tingstad, L., Evju, M., Sickel, H., & Töpper, J. 2019. Utvikling av nasjonal arealrepresentativ naturovervåking (ANO). Forslag til gjennomføring, protokoller og kostnadsvurderinger med utgangspunkt i erfaringer fra uttesting i Trøndelag. NINA Rapport 1642.

Jerv

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Jerv
Indikator Jerv
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-08
Datakilde  Rovdata. Data er lastet ned fra Naturindeksen.
Eierskap og tillatelser  Rovdata.
Beskrivelse av rådata og indikatoren Datasettet inneholder antall individer av jerv i rovviltregionene i Norge. Verdiene for 2014 og 2019 er modellbaserte estimat fra Bischof mfl. (2019). Verdiene for 1990, 2000 og 2010 er ekspertvurderinger i form av prediksjoner fra en regresjonsmodell mellom antall årlige ynglinger og antall individer i rovviltregionene. Estimatet av antallet ynglinger i 1990 er basert på en vurdering av antall årlige ynglinger rapportert av fylkesmannens miljøvernavdelinger i perioden 1990-1994. For 2000 og 2010 er antallet ynglinger hentet fra de årlige statusrapportene til det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt (www.rovdata.no). Usikkerheten i indikatorverdiene for disse årene tar hensyn til usikkerheten i de opprinnelige estimatene i regresjonsmodellens parametere og i prediksjonene fra modellen.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Se over.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Dataene dekker alle jerveområdene
Geografisk avgrensing  Hele fjellsonen.
Måleenhet  Antall individer
Tidsperiode dekket  1990-2019
Frekvens for datainnsamling  Dataene i Naturindeksen oppdateres hvert 5. år de siste årene.
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  NA
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Jerv er en predator og åtseleter. Redusert bestand vil påvirke populasjonene til byttedyrene, spesielt rein, både i form av bestandstall og i form av endret adferd. I tillegg vil det bli mer åtsel tilgjengelig for andre dyr, slik som rødrev, kongeørn og kråke.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Funksjonell sammensetning innen trofiske nivåer og Fordeling av biomasse mellom trofiske nivåer
  • begrunnelse 
Jerv er en av to viktige topp-predatorer i fjellet i dag. Jerv inngår i flere viktige næringskjeder i fjellet.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Jerv er også en av 28 indikatorer i Fjellindeksen.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Jerv påvirkes av naturlige svingninger i byttedyr, spesielt rein.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Jerv påvirkes hovedsakelig av bestandsregulering.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referansetilstanden for jerv er beregnet ut fra mengden egnet areal i de ulike fylkene og den potensielle tettheten av reproduserende enheter (Lande m.fl. 2003).
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Se over
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien er satt til 60% av referanseverdien.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi er satt til null.
Referanser
  1. Bischof, R., Milleret, C., Dupont, P., Chipperfield, J., Brøseth, H., & Kindberg, J. 2019. RovQuant: Estimating density, abundance and population dynamics of bears, wolverines, and wolves in Scandinavia. MINA fagrapport 63.
  1. Lande, U.S., Linnell, J.D.C., Herfindal, I., Salvatori, V., Brøseth, H., Andersen, A., Odden, J., An-drén, H., Karlsson, J., Willebrand, T., Persson, J., Landa, A., May, R., Dahle, B. & Swenson, J. 2003. Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding. Potensielle leveområder for store rovdyr i Skandinavia: GIS-analyser på et økoregionalt nivå. NINA Fagrapport 064.

Kongeørn

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Kongeørn
Indikator Kongeørn
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-08
Datakilde  Modell for beregning av antall territorier basert på data fra Rovdata (Mattisson mfl. 2020).
Eierskap og tillatelser  Rovdata eier rådataene. Bestandsestimatene er publisert i Mattisson mfl. (2020)
Beskrivelse av rådata og indikatoren Kongeørnterritorier er registrert gjennom en årrekke og dokumentert i Rovbase. Noen av disse er senere også overvåket for å se om de er okkupert. Fra dette har man gjort modelleringer av hvor mange av det totale antall territorier man antar er okkupert.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Innsamlingen av data fra reirlokaliteter gjøres av SNO og av amatører. Overvåking arrangeres av SNO og er delt i et intensivt og et ekstensivt program. Se https://rovdata.no/Konge%C3%B8rn.aspx
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Den ekstensive overvåkingen av hekkebestanden til kongeørn er i utgangspunktet arealdekkende, men man klarer likevel ikke å fange opp alle hekketerritorier.
Geografisk avgrensing  Hele Norge minus noen områder i SØ (Akershus, Østfold, Oslo)
Måleenhet  Antall territorier
Tidsperiode dekket  2015-2019
Frekvens for datainnsamling  Modelleringen er gjort for to tidsperioder med 5-års mellomrom. Kun den siste tidsperioden er inkludert her.
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig 
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Kongeørn er en topp-predator i fjellet og tar middels store pattedyr, samt fugler, inkludert hønsefugl. Kongeørn er også en opportunistisk åtseleter og er begustiget av mye rein.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Funksjonell sammensetning innen trofiske nivåer og Fordeling av biomasse mellom trofiske nivåer
  • begrunnelse 
Kongeørn inngår i flere av de viktigste næringsskjedene i fjellet.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Kongeørn er en av 28 indikatorer i Fjellindeksen.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Kongeørn påvirkes av naturlige svingninger i mattilgangen.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Kongeørn påvirkes negativt av utbygging og infrastruktur og tilhørende menneskelig aktivitet i fjellet.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referansetilstanden er den samme som i Naturindeksen der dagens bestand er satt til 90% av referanseverdien. Dette er basert ekspertvurderinger. Det er ulike referanseverdier for Nord-Norge og Sør-Norge (sør for Nordland).
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Se over
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien er satt til 60% av referanseverdien.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi er satt til null.
Referanser
  1. Mattisson, J., Nilsen, E. & Brøseth, H. 2020. Estimering av antall hekkende par kongeørn basert på kjent forekomst i Norge for perioden 2015–2019. NINA Rapport 1858.

Lirype

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Lirype
Indikator Lirype
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-08
Datakilde  Hønsefuglportalen
Eierskap og tillatelser  Hønsefuglportalen eies av Norsk institutt for naturforskning.
Beskrivelse av rådata og indikatoren Datagrunnlaget er linjetakseringer i lirypehabitat. Per 2020 inngår 181 takseringsområder i 75 kommuner (Nilsen & Rød-Eriksen 2020)
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Se over.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Landsdekkende, men få takseringsruter på Vestlandet og Sørlandet.
Geografisk avgrensing  Satt til å være gyldig for hele fjellsonen.
Måleenhet  Tetthet av voksne individer tatt som et gjennomsnitt siste fem år.
Tidsperiode dekket  2010-2020
Frekvens for datainnsamling  Årlig
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  Dataene er bestandsestimater (posterior fordeling) fra en modell tilsvarende den i Nilsen & Rød-Eriksen (2020), men kjørt med regioninndeling som tilsvarer den som brukes her.
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Lirype er en viktig planteeter og byttedyr i fjellet og rundt skoggrensen.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Funksjonell sammensetning innen trofiske nivåer og Fordeling avbiomasse mellom trofiske nivåer
  • begrunnelse 
Lirype er en av flere planteetere og inngår i viktige næringskjeder i fjellet.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Lirype er en av 28 indikatorer i Fjellindeksen. Svingninger i populasjonsstørrelsene hos lirype har tidligere vist en sammenheng med svingningene i smågnagerbestandene ved at smågnagerår ga større overlevelse for ryper.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Lirype påvirkes av flere naturlige faktorer som gir populasjonssvingninger på både kort og lang sikt.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Lirype påvirkes først og fremst av jakt, men også av klimaendringer.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Ekspertvurdert
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Referansetettheten er satt til 36 fugl per km for alt egnet lirypehabitat
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien er satt til 60% av referanseverdien.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi er satt til null.
Referanser
  1. Nilsen, E.B. & Rød-Eriksen, L. 2020. Trends in the size of the Norwegian willow ptarmigan population 2009-2020: Analyses based on data in Hønsefuglportalen. NINA Report 1869.

Naturindeks for fjell

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Naturindeks for fjell
Indikator Naturindeks for fjell
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-09
Datakilde  Data kommer fra flere kilder, men filtreres gjennom Naturindeksen.
Eierskap og tillatelser  Naturindeksen eies av Miljødirektoratet, men dataserien bak indikatorene har ulike eiere.
Beskrivelse av rådata og indikatoren Rådataene er svært variert, men de dataene som vi henter fra Naturindeksen er standardiserte, dvs de er skalert mellom verdien null og en referanseverdi.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Variert (se over).
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Dekker samlet sett hele fjellkjeden.
Geografisk avgrensing  Hele fjellet. De ulike indikatorene i fjellindeksen har forskjellig dekning, men veies ulike basert på dette.
Måleenhet  Variert. De vanligste måleenhetene til indikatorene er bestandsestimater og tettheter.
Tidsperiode dekket  1988-2019
Frekvens for datainnsamling  Hvert 5. år de siste årene.
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  NA
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Naturindeksen representerer arealenes tilstand slik den gjenspeiles i et sett med indikatorer. Om indikatorverdien går ned, betyr det at tilstanden i fjellet forverres. Siden de fleste indikatorene i fjellindeksen er arter, så betyr det gjerne at abundansen av artene går ned.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Biologisk mangfold
  • begrunnelse 
Bredden av indikatorer gjør at artsgrupper blir representert, selv om artsrikhet strengt tatt ikke blir hensyntatt.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Indikatoren har en del overlapp med andre indikatorer som inngår både i Fjellindeksen og som egen indikator. Dette gjelder rein, smågnagere, lirype, fjellrype, kongeørn, fjellrev og jerv (en del av disse er representert på annen måte i Fjellindeksen).
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Pga bredden av indikatorer påvirkes fjellindeksen lite av naturlige svingninger i naturen.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Fjellindeksen påvirkes særlig av klimaendringer, beskatning og arealbruk. Påvirkningen fra forurensing er trolig liten og det samme med fremmedarter.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referanseverdier er satt for hver av de ulike indikatorene som inngår i indeksen (28 stk). Dette er forklart på naturindeksen sine hjemmesider.
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Se over
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdi for GØT er satt til 60% av referanseverdi.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi er satt til null.
Referanser
  1. Berge, S.E. & Pedersen, B. 2021. Nature index system documentation. Mathematical framework, database, web-portals, scripts and API. NINA Report 1990.

NDVI

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene. Se også her for de siste stegene i analysen.

Fakatark for tilstandindikatoren NDVI
Indikator NDVI
Utfylling av protokollen  Joachim Töpper
Dato utfylt/revidert  2021-12-09
Datakilde  MOD13Q1 V6 Terra Vegetation Indices 16-Day Global 250m
Eierskap og tillatelser  Offentlige, MODIS-data og produkter som er anskaffet gjennom NASAs Land Processes Distributed Active Archive Center (LP DAAC) har ingen begrensninger for bruk, salg eller omfordeling.
Beskrivelse av rådata og indikatoren MOD13Q1 V6-produktet gir en vegetasjonsindeks (VI) -verdi pr pixel. MODIS NDVI er beregnet fra atmosfærisk korrigerte toveis overflaterefleksjoner som er maskert for vann, skyer, tunge aerosoler og skyskygger. Algoritmen velger den beste tilgjengelige pikselverdien fra 16-dagersperioden (se nede under Frekvens). Kriteriene som brukes er lave skyer, lav synsvinkel og den høyeste NDVI-verdien. Se https://lpdaac.usgs.gov/products/mod13q1v006/
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  NASAs Terra-satellitt bærer MODIS (Moderate-resolution Imaging Spectroradiometer) og passerer over jorda hver 1-2 dag. Data er globale og har 250 m oppløsning.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Global dekning
Geografisk avgrensing  Heldekkende for Norge
Måleenhet  Stigningstall for NDVI per pixel vs. tid i perioden 2000-2019
Tidsperiode dekket  2000-2019
Frekvens for datainnsamling  MODIS-sensoren samler inn data hver 1-2 dag, men dette dataproduktet velger den beste tilgjengelige pikselverdien fra en 16-dagers periode (dvs. 16-dagers syklus).
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  Den spektrale reflektansen av vegetasjon over forskjellige bånd målt av MODIS-sensoren fungerer som en indikator på vegetasjonens tilstedeværelse og dens tilstand eller “helse”. NDVI er en kombinasjon av to av disse båndene (nær infrarødt og synlig rødt lys) som forbedrer kontrasten mellom vegetasjon (høy reflektans) og ikke-vegetasjon (lav reflektans), og kvantifiserer planteegenskaper som tetthet, biomasse, fotosyntetisk aktivitet og stress.
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  NDVI gir et direkte signal på ‘grønnhet’ og dermed mengden klorofyll. En økning/reduksjon i NDVI indikerer økning/reduksjon i primærproduksjon.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Primærproduksjon. Fordeling av biomasse mellom trofiske nivåer.
  • begrunnelse 
NDVI er direkte relevant for begge egenskapene
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Ved økt produktivitet kan Ellenberg N slå ut.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Lokal miljøvariasjon.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Klimaendringer (økt temperatur gir økt NDVI). Arealbruk (nedbygging av natur eller overbeiting senker NDVI).
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Absolutte biofysiske grenser
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Referanseverdi satt til 0, i.e. ingen systematisk endring i NDVI over tid.
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Statistisk fordeling, tosidig indikator. Fordeling av stigningstall i regresjonsmodeller av NDVI vs. randomisert tid for hver piksel.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand Øvre og nedre grenseverdi er gitt som 0,025 og 0,975 kvantilene i referanse-fordelingen (dvs. 95% konfidensintervall for tosidig indikator).
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimums-/maksimumsverdiene er definert fra min- og maks-verdier fra referansefordelingen.
Referanser
  1. Pettorelli, N., Vik, J.O., Mysterud, A., Gaillard, J.-M., Tucker, C.J. & Stenseth, N.C. 2005. Using the satellite-derived NDVI to assess ecological responses to environmental change. Trends in Ecology and Evolution 20: 503–510.

Rein

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Rein
Indikator Rein
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-10
Datakilde  Kjørstad mfl. (2017) for dagens bestand av villrein og reinbase.no for tamrein. Topografisk ‘rougness’ indeks beregnes fra Kartverkets 10 m DEM.
Eierskap og tillatelser  Reinbase.no og publiserte offentlige data.
Beskrivelse av rådata og indikatoren Bestandsestimater knyttet til georefererte kart over reinområdene.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Bestandsestimatene kommer fra litt ulike kilder, inkludert direkte tellinger og estimater for villrein og innrapporterte tall for tamrein.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Heldekkende
Geografisk avgrensing  Hele fjellkjeden
Måleenhet  Rein per kvadratkilometer.
Tidsperiode dekket  Siste 5 år.
Frekvens for datainnsamling  Årlig for tamrein. Sporadisk for villrein.
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  NA
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Rein er det største beitedyret i fjellet og spiller derfor en nøkkelrolle ved beiteeffekter på vegetasjonen. Rein er også viktig byttedyr for topp-predatorer og matkilde for åtseletere.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Funksjonell sammensetning innen trofiske nivåer; Fordeling av biomasse mellom trofiske nivåer; Funksjonelt viktige arter og biofysiske strukturer
  • begrunnelse 
Se over.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Ingen veldig sterke
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Bestandsnivået på rein i referansetilstanden kan variere mye som følge av værforhold om vinteren og våren.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Rein påvirkes av jakt, rovdyrregulering, fragmentering og nedbygging av habitat. Introduksjon av prionsykdommen skrantesjuke kan også få stor påvirkning på arten.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referanseverdien er en beregnet tetthet av villrein for alle fjellområder under referansetilstanden. Denne referansetettheten er basert på empirisk sammenheng mellom tettheten for bestandsmålene av villrein (Kjørstad mfl. 2017) og terrengvariasjonen i villreinområdene (målt ved Terrain Ruggedness Index TRI, Riley mfl. 1999), gitt ved formelen Referansetetthet = 1,0759EXP(-0,001TRI). Denne sammenhengen antas å gjelde for alt fjellareal, også for tamreinområdene og fjellareal uten rein i dag. Gitt arealet av de ulike fjellområdene og områdenes gjennomsnittlige TRI-verdier, kan den totale referansebestanden for villrein beregnes. I tillegg har vi antatt at naturlige bestander av store rovdyr vil føre til en noe lavere tetthet i referansetilstanden enn bestandsmålene gitt i Kjørstad mfl. (2017). Referansetettheten gitt ved formelen over, er derfor redusert med 25 %.
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Se over.
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Dette er en tosidig indikator, der både lave og høye reinbestander kan indikere avvik fra referansetilstanden. Det er derfor fastsatt nedre og øvre grenseverdier for indikatoren, gitt som henholdsvis 60 % og 200 % av referanseverdien.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand Nedre grenseverdi er satt til 60% av referanseverdien, mens øvre grenseverdi er satt til 200% av referanseverdien.
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdien er satt til 0 og maksverdi til 10 ganger referanseverdien.
Referanser
  1. Kjørstad, M., Bøthun, S.W., Gundersen, V., Holand, Ø., Madslien, K., Mysterud, A., Myren, I.N., Punsvik, T., Røed, K.H., Strand, O., Tveraa, T., Tømmervik, T., Ytrehus, B. & Veiberg, V. (red.) 2017. Miljøkvalitetsnorm for villrein. Forslag fra en ekspertgruppe. NINA Rapport 1400.
  1. Riley, S.J., DeGloria, S.D. & Elliot, R.1999. A terrain ruggedness index that quantifies topographic heterogeneity, Intermountain Journal of Sciences 5: 23–27. www.reinbase.no

Smågnagere

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Smågnagere
Indikator Smågnagere
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-08
Datakilde  Data er hentet fra Naturindeksen og inkluderer flere ulike datakilder, bl.a. TOV.
Eierskap og tillatelser  Variert (se over). TOV eies av Miljødirektoratet
Beskrivelse av rådata og indikatoren Den uskalerte indikatorverdien beregnes som et gjennomsnitt av bestandstopper for smågnagersamfunnet i fjellområder over en 10-årsperiode basert på fangsttall (i hovedsak av lemen og fjellmarkmus) for utvalgte overvåkingsområder (bl.a. TOV-områdene, Finse og enkelte publiserte dataserier i Ehrich mfl. (2020), supplert med annen kvantitativ og kvalitativ informasjon om forekomst av smågnageres bestandstopper i fjellområdene. Hele bestandsutviklingen innenfor 10-årsperioden vurderes, også for år med lave bestander, men det er bare bestandsnivået i toppårene som inngår i gjennomsnittstallet for bestandstopper. Områdeinndelingen følger i grove trekk Bu+Te+AA+VA, He+Op+MR+ST, NT+No til Saltfjellet, No fra Saltfjellet+Troms, Finnmark.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Se over.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Dataene kommer fra faktiske fangsttall fra et mindre antall studieområder. Disse er spredt i fjellområdene i hele landet, men dekker bare et mindre areal.
Geografisk avgrensing  Satt til å være gyldig for hele fjellsonen, med unntak en kystnære fjell i vest og nord.
Måleenhet  Snitt bestandstopper pr 10år, som fangst pr 100 felledøgn
Tidsperiode dekket  1990-2019
Frekvens for datainnsamling  Årlig, med fem år mellom hver sammenstilling i Naturindeksen.
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  Dataene er inndelt i soner/regioner som ikke overlapper med de som brukes i økologisk tilstand.
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Smågnagere er en svært viktig funksjonell gruppe med store effekter på vegetasjonen og andre dyrearter, og bestandssvingningene driver sammenfallende svingninger i rovdyrbestander som røyskatt, snømus, fjellrev og fjellvåk.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Funksjonell sammensetning innen trofiske nivåer, Fordeling av biomasse mellom trofiske nivåer, og Funksjonelt viktige arter og biofysiske strukturer
  • begrunnelse 
Smågnagere er en av flere viktige planteetere i fjellet, og inngår i viktige næringskjeder. Smågnagere er en funksjonelt viktig gruppe som driver bestandsdynamikken hos flere andre arter.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Smågnagere er en av 28 indikatorer i Fjellindeksen.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Smågnagere påvirkes trolig mye av naturlig variasjon i vær, klima, planters næringskvalitet og predasjonstrykk.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Smågnagere er negativt påvirket av klimaendringer, spesielt med tanke på økende frekvens av usikre vintre med mangledne snødekke.
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referanseverdien er basert på idealisert bestandsvariasjon med empirisk grunnlag fra langtidsstudier og observasjoner fra Finse og andre fjellområder.
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Referanseverdien varierer mellom 10 regioner
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien er satt til 60% av referanseverdien.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi er satt til null.
Referanser
  1. Ehrich, D., Schmidt, N.M., Gauthier, G. et al. 2020. Documenting lemming population change in the Arctic: Can we detect trends?. Ambio 49, 786–800. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01198-7
  1. Framstad, E. & Eide, N.E. 2021. Smågnagere. NINA Rapport 1972: 90-98.

Snødybde

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Snødybde
Indikator Snødybde
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-10
Datakilde  Modellerte klimadata fra Meteorologisk Institutt (MET).
Eierskap og tillatelser  MET
Beskrivelse av rådata og indikatoren Modellerte, interpolert snødybder (mm) per dag og per kvadratkilometer.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Modellen baseres på observerte værdata fra faste værstasjoner, terrengmodell etc.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Arealdekkende.
Geografisk avgrensing  fastlands-Norge
Måleenhet  mm
Tidsperiode dekket  1960-2020
Frekvens for datainnsamling  Daglig
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  NA
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Et stabilt snødekke muliggjør et subnivalt liv. Redusert snødybde betyr vanskeligere livsvilkør for subnivale arter, høyere temperatursvingninger i jordsmonnet, inkludert dypere frost. Det kan også bety lettere mattilgang for store beitedyr og tidligere avsmelting og mindre tilgang på smeltevann om våren.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Abiotiske forhold
  • begrunnelse 
Snødybde er en viktig abiotisk påvirkning på arter og funksjoner i fjellet
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Korrelerer noe med snødekkets varighet
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Indikatoren er upåvirket av naturlig variasjon i naturen innenfor denne tidsramme på under 100 år.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Klimaendringer
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referanseverdien er definert av gjennomsnittet under forrige normalperiode (1961-1990).
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Se over. Referanseverdien varierer mellom de fem regionene.
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien for god økologisk tilstand er fastsatt til 2 standardavvik for snødybde i normalperioden og kan tolkes som en verdi som hadde vært kategorisert som ekstrem i den perioden.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi for god økologisk tilstand er fastsatt til 5 standardavvik for snødybde i normalperioden.
Referanser Innsynsløsning til datasettet: senorge.no

Snødekkets varighet

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Snødekkets varighet
Indikator Snødekkets varighet
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-10
Datakilde  Modellerte klimadata fra Meteorologisk Institutt (MET).
Eierskap og tillatelser  MET
Beskrivelse av rådata og indikatoren Modellerte, interpolert snødybder (mm) og temperatur per dag og per kvadratkilometer.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Modellen baseres på observerte værdata fra faste værstasjoner, terrengmodell etc.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Arealdekkende.
Geografisk avgrensing  fastlands-Norge
Måleenhet  dager
Tidsperiode dekket  1960-2020
Frekvens for datainnsamling  Daglig
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  NA
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Snødekkets varighet definerer også vinterens varighet og beskriver samtidig tiden som er tilgjengelig for vekst. Forkortet varighet av snødekke betyr lengre vekstsesong, lavere albedo og høyere bakketemperaturer.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Abiotiske forhold
  • begrunnelse 
Snødekkets varighet er en viktig abiotisk påvirkning på arter og funksjoner i fjellet som blant annet setter rammen for viktige fenologiske hendelser.
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Korrelerer noe med snødybden.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Indikatoren er upåvirket av naturlig variasjon i naturen innenfor denne tidsramme på under 100 år.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Klimaendringer
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referanseverdien er definert av gjennomsnittet under forrige normalperiode (1961-1990).
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Se over. Referanseverdien varierer mellom de fem regionene.
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien for god økologisk tilstand er fastsatt til 2 standardavvik for snødekkets varighet i normalperioden og kan tolkes som en verdi som hadde vært kategorisert som ekstrem i den perioden.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi for god økologisk tilstand er fastsatt til 5 standardavvik for snødekkets varighet i normalperioden.
Referanser Innsynsløsning til datasettet: senorge.no

Vegetasjonens varmekrav

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Vegetasjonens varmekrav
Indikator Vegetasjonens varmekrav
Utfylling av protokollen  Joachim Töpper
Dato utfylt/revidert  2021-12-09
Datakilde  Arealrepresentativ naturovervåking (ANO). Varmekrav-indikatordata for svenske plantearter.
Eierskap og tillatelser  ANO eies av Miljødirektoratet. Varmekravindikatordata er publisert av Tyler mfl. (2021) og kan fritt brukes (forfattere skal siteres).
Beskrivelse av rådata og indikatoren ANO: Artssammensetning av karplanter registrert som forekomst og mengde (% dekning) av alle forekommende karplanter pr 1 m2 rute i midten av et ANO-punkt. Varmekrav: varmekravverdi per art på en skala fra 1 (lavest varmekrav) til 14 (høyest varmekrav).
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Vertikalprojisert dekning av alle forekommende karplantearter, registrert ved visuell estimering per art. Observasjoner/målinger gjøres pr 1 m2 rute i midten av hvert ANO-punkt, med 18 ANO-punkter pr ANO-flate og totalt 1000 ANO-flater (omfatter alle hovedøkosystemer, ikke bare fjell (Tingstad mfl. 2019).
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  ANOs datainnsamling foregår på 1000 flater (omfatter alle økosystemer) pr omdrev, tilfeldig trukket fra SSBs nasjonale 500 × 500 m2-rutenett; flater som er utilgjengelige eller som ikke er natur, forkastes og blir erstattet (se Tingstad mfl. 2019 for detaljer). Pr 2021 er data fra 3 ANO-sesonger i første omdrev tilgjengelig, dvs. 2412 fjellpunkter i 206 flater fra hele landet (av 8856 punkter i 507 flater totalt). Etter et fullt omdrev (1000 flater) forventes det om lag 5000 fjell-punkter basert på antakelsen at 1/3 av Norge er dekket med fjell. Hele populasjonen er i prinsippet dekket, men flater langt fra vei kan være underrepresentert.
Geografisk avgrensing  fastlands-Norge
Måleenhet  Kumulativ dekning av arter ved definert varmekravterskel og høyere (for hver grunntype i NiNs hovedtyper T3, T7, T14, T22).
Tidsperiode dekket  2019-2021
Frekvens for datainnsamling  hvert 5. år for den enkelte ANO-flate
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  ANO data er tilknyttet NiN-registreringer av kartleggingsenhet i målestokk 1:5000. For ytterligere info om varmekravindikatoren se Tyler mfl. (2021).
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Redusert indikatorverdi er et signal på dominansendring og/eller artsutskifting i retning av et mer varmekjært plantesamfunn enn normalt i fjellet i referansetilstanden.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Abiotiske forhold
  • begrunnelse 
Indikatoren er direkte knyttet til temperatur og temperaturendringer
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Ingen relevante.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Ingen relevante, unntatt lokal miljøvariasjon i fjellet.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Klimaendringer
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referansesamfunn. Generaliserte artsdatalister for grunntyper som inngår i kartleggingsenhetene i NiN (Halvorsen mfl. 2015) ligger til grunn for beregning av referanse- og grenseverdier. Se Nybø mfl. (2018) og Töpper mfl. (2018) for detaljer. Generaliserte artslister for grunntyper i NiN. Listene beskriver forventet artssammensetning og mengdeforhold i hver enkelt naturtype (her: 1:5000 kartleggingsenheter i NiN) i referansetilstanden. Se Halvorsen mfl. (2015) for detaljer. For hver av de generaliserte artslistene ble det regnet ut en kumulativ dekning av arter ved en definert varmekravsterskel og høyere (kumulativ fra høyest til lavest varmekrav). Merk at det er maks dekning som angis i disse artlistenen i NiN, vi bruker derfor relativ dekning, dvs. hver art sin dekning deles med total dekning av alle arter. Bootstrapping ble benyttet for å beregne usikkerheten som potensielt ligger i generaliserte artslister: hver artsliste ble re-samplet 10 000 ganger, og i hver runde ble 1/2 av artene i artslisten tilfeldig samplet. Dominante nøkkelarter for økosystemet, dvs. arter med mengde = 5 på en skala fra 1-6, ble tatt med i hvert utvalg. For hver bootstrap ble ovennevnt kumulativ dekning beregnet, og en tetthetsfordeling over indikatorverdier ble produsert som en referansefordeling. Referansefordelingen er unik for hver kartleggingsenhet i målestokk 1:5000 i T3 (fjellhei, leside & tundra), T7 (snøleie), T14 (rabbe) og T22 (fjellgrashei & grastundra).
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Referanseverdien er gitt som medianen i referansefordelingen
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Statistisk fordeling, ensidig indikator.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand Grenseverdi er gitt som 0,95 kvantilen i referanse-fordelingen (dvs. 95% konfidensintervall for ensidig indikator)
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Maksverdien er satt til 1 (dvs. ruten er fullstendig dekket av arter ved varmekravsterskel og høyere)
Referanser
  1. Halvorsen, R., Bryn, A., & Erikstad, L. 2015. NiNs systemkjerne – teori, prinsipper og inndelingskriterier. – Natur i Norge, Artikkel 1 (versjon 2.0.0)
  1. Tingstad, L., Evju, M., Sickel, H., & Töpper, J. 2019. Utvikling av nasjonal arealrepresentativ naturovervåking (ANO). Forslag til gjennomføring, protokoller og kostnadsvurderinger med utgangspunkt i erfaringer fra uttesting i Trøndelag. NINA Rapport 1642.

  2. Tyler, T., Herbertsson, L., Olofsson, J., & Olsson, P. A. (2021). Ecological indicator and traits values for Swedish vascular plants. Ecological Indicators, 120. doi:10.1016/j.ecolind.2020.106923

Vinterregn

Under ser du faktaarket for indikatoren. Klikk her for å se tekniske detaljer om selve utregningene av indikatorverdiene.

Fakatark for tilstandindikatoren Vinterregn
Indikator Vinterregn
Utfylling av protokollen  Anders L. Kolstad
Dato utfylt/revidert  2021-12-10
Datakilde  Modellerte klimadata fra Meteorologisk Institutt (MET).
Eierskap og tillatelser  MET
Beskrivelse av rådata og indikatoren Modellert, interpolert nedbør (mm) og temperatur per dag og per kvadratkilometer. Vi har summert nedbør i perioden jan-mars der døgntemperaturen er over 2 grader C.
Beskrivelse av innsamlingsmetode og datastruktur  Modellen baseres på observerte værdata fra faste værstasjoner, terrengmodell etc.
Arealrepresentativitet / dekningsgrad  Arealdekkende.
Geografisk avgrensing  fastlands-Norge
Måleenhet  mm
Tidsperiode dekket  1960-2020
Frekvens for datainnsamling  Daglig
Ytterligere beskrivelse av dataegenskaper om nødvendig  NA
Indikatorens betydning i økosystemet og økologiske konsekvenser ved redusert indikatorverdi (inkludert referanser)  Begrunnelsen for å inkludere indikatoren er at økt regn i en periode da nedbøren i referanseperioden ville falt som snø, er negativt for mange arter. Spesielt subnivale arter vil påvirkes negativt om snødekket endres av regn eller om det dannes islag eller skare som reduserer gassutvekslingen. Isdannelse kan også gjøre det vanskeligere for beitedyr å finne mat på vinteren.
Tilskrivning til økosystemegenskap  Abiotiske forhold
  • begrunnelse 
Vinterregn er en viktig abiotisk påvirkning på arter og funksjoner i fjellet
Sammenhenger (kollineariteter) med andre vurderte indikatorer  Ingen relevante.
Naturlige påvirkninger på indikatoren  Indikatoren er upåvirket av naturlig variasjon i naturen innenfor denne tidsramme på under 100 år.
Menneskeskapte påvirkninger på indikatoren (inkludert referanser)  Klimaendringer
Tilnærming for fastsetting av referanseverdi(er)  Referanseverdien er definert av gjennomsnittet under forrige normalperiode (1961-1990).
Kvantifisering av referanseverdi(er)  Se over. Referanseverdien varierer mellom de fem regionene.
Tilnærming for fastsetting av grenseverdi for god økologisk tilstand  Grenseverdien for god økologisk tilstand er fastsatt til 2 standardavvik for mengde vinterregn i normalperioden og kan tolkes som en verdi som hadde vært kategorisert som ekstrem i den perioden.
Kvantifisering av grenseverdi for god økologisk tilstand NA
Kvantifisering av minimums- og/eller maksimumsverdier  Minimumsverdi for god økologisk tilstand er fastsatt til 5 standardavvik for mengden vinterregn i normalperioden.
Referanser Innsynsløsning til datasettet: senorge.no