2 Kartlagene
Den interaktive GIS-plattformen inneholder kartlag relatert til overvann, biologisk mangfold og friluftsliv. Kartet finnes under denne lenken ArcGIS online (Dere bør åpne den i Google Chrome eller Firefox for å få den beste opplevelsen).
Kartet er organisert med utgangspunkt i Naturregnskap (Økosystemregnskap). Kategoriene inkluderer Grunnkart, Areal, Tilstand-Biodiversitet, Tilstand og Økosystemtjeneste. Alle lagene er inaktive, og du må klikke på øyetegnet for å aktivere dem. Nederst i lagfanen finnes kartets tegnforklaring. Hver gang et lag åpnes, vises også tegnforklaringen. Når et lag er åpnet, kan man zoome, og klikke i et polygon for å få informasjon om arealets egenskaper. En tilleggsfunksjon i portalen er muligheten for laggjennomsiktighet, som gjør det mulig å overlappe flere lag samtidig.
2.1 Grunnkart
Oslo byggesone (PBE, 2017)
“Oslo byggesonen grensere” viser grensene for byggesonen i Oslo, som markerer de områdene som er regulert for utbygging og urban utvikling. Laget skiller mellom bebygde områder og områder som er avsatt til marka, natur, eller landbruk.
Bydeler (PBE, 2016)
“Oslo Bydeler byggesonen grensere” viser grensene for byggesonen fordelt på bydelene i Oslo. Den nåværende bydelsinndelingen består av 15 bydeler, i tillegg til Sentrum og Marka. Hver bydel fungerer som en administrativ enhet i Oslo kommune. PBE, 2016
Grunnkrets (PBE, 2016)
Laget viser grensene for grunnkretser byggesonen. En grunnkrets er en permanent inndeling som deler kommunene inn i mindre geografiske enheter. PBE, 2016
Grunnkart for bruk i arealregnskap (Geonorge, 2024)
Laget gir en detaljert romlig oversikt over arealbruk og arealdekke, og fungerer som et grunnlag for arealregnskap. Det viser klassifiseringer som bebygde områder, jordbruksarealer, skog og vannforekomster, og gir et klart bilde av hvordan arealene brukes. Dette laget er viktig for å overvåke endringer i arealbruk og støtte bærekraftig planlegging og ressursforvaltning. Geonorge, 2024
Bymorfologiklassifisering for blokker (NINA, 2022)
Klassifisering av bymorfologi organiserer urbane kvartaler i fem hovedgrupper, som hver er delt inn i to nært beslektede undergrupper. Ved hjelp av en maskinlæringsbasert GIS-kartleggingsprosess gjør denne tilnærmingen det mulig å identifisere distinkte urbane morfologityper på tvers av byområder. (NINA, dokumentasjon under arbeid)
Befolkningsetthet per grunnkrets (SSB, 2017)
Laget viser befolkningstettheten per grunnkrets. SSB, 2017
Friluftslivområder (Oslo Kommune, 2021)
Områder som er kartlagt og verdsatt av kommunen for allmennhetens friluftsliv. Miljødirektoratet, 2021
2.2 Areal
Parker (Oslo Kommune, 2018)
Laget «Parker» viser grøntområder forvaltet av Bymiljøetaten og bydelene.
2.3 Tilstand-Biodiversitet
Egnethet for pollinerende insekter (NINA, 2022)
Pollinatorhabitatets egnethet viser lave verdier - lav etterspørsel etter treplanting på grunn av høyt pollinatorpotensial - og høye verdier - høy etterspørsel etter treplanting på grunn av lavt pollinatorpotensial. Stange et al., 2017
Honningbie frie soner (dato ukjent)
Kartlaget “Honningbie-frie soner i Oslo byggesonen” viser områder innenfor byggesonen hvor det er restriksjoner på hold av honningbier. Disse sonene er opprettet for å beskytte villbier og andre pollinatorer som kan bli påvirket av konkurranse med honningbier.
Naturvernområder (Miljødirektoratet, 2020)
Laget gir en oversikt over hvilke områder som er vernet etter følgende lover: Naturmangfoldloven av 2009, biotopvern etter viltloven av 1981, naturvernloven av 1970, naturvernloven av 1954, Jan Mayen-loven av 1930 og naturvernloven av 1910.
2.4 Tilstand
Veier-avrenning 20mm Veier-avrenning 50mm (Københavns Universitet, 2023)
Laget viser en metode for utvelgelse av gater til trinn 1 og trinn 2 i tretrinnsmetoden til Oslo (fra Københavns universitet). «Siden alle veier skal kunne oppfylle kravene i trinn 1, er utpeking av trinn 2-veier det sentrale aspektet ved metoden. En trinn 2-vei innebærer fordrøyning av avrenning fra området og omgivelsene med et servicenivå som tilsvarer en nedbørshendelse med en returperiode på 5 år. Dette fører til følgende to krav til en trinn 2-vei:
- Må holde tilbake nedbør som treffer veiområdet.
- Må holde tilbake overskuddsvann fra oppstrøms tilstøtende trinn 1-veier.
Nedbygging (NINA, 2024)
NINA brukte en KI-modell laget av Google Dynamic World basert på satellittbilder for å kartlegge nedbygging i Norge de siste fem årene i forbindelse med NRK-saken «Norge i rødt, hvitt og grått». NINA, 2024
Luftforurensing (NILU, 2015)
Luftforurensning måles ved å vurdere nivåene av nitrogendioksid (NO₂) og svevestøv med en diameter på 2,5 mikrometer eller mindre (PM₂.₅). Cimburova & Barton, 2020
Trekroner (NINA, 2021)
Trekroner-kartlaget i Oslo byggesonen viser utbredelsen av trekroner innenfor de urbaniserte områdene av byen. Laget gir en visuell oversikt over hvor trær bidrar til grønnstruktur og økosystemtjenester i byggesonen. Barton et al., 2024
Bakketemperatur (NINA, 2022)
Temperaturen på landoverflaten ble avledet fra Landsat 8 OLI/TIRS-sensorene sommeren 2018. Venter et al., 2020
Overflateavrenning (NINA, 2022)
Overflateavrenning kartlaget er en hydrologisk modell basert på årsbasis på eiendomsnivå for beregning av kommunale overvannsgebyrer. Modellen er utviklet med utgangspunkt i de arealbrukstypene som er forenlige med tiltak i Oslo kommunes Blågrønn faktor-metode. Barton et al., 2021
Tilgjengelig areal av større treklynger (NINA, 2022)
Kartlaget tar hensyn til det tilgjengelige området med middels små, middels store og store sammenhengende trekroner som er høyere enn 10 m innenfor en euklidsk avstand på 200 m.
3 tre synlige fra boligbygg per grunnkretser (NINA, 2024)
Dette laget er basert på 3 30 300-regelen. Alle beboere må kunne se minst tre trær fra hjemmet sitt. Indikatoren er beregnet per grunnkrets. Barton et al., 2024
30% trekronedekning i boligbygg per grunnkretser (NINA, 2024)
Dette laget er basert på 3 30 300-regelen. Det bør være minst 30 % dekning av trekronene i nabolaget. Nabolaget er definert som grunnkrets. Barton et al., 2024
300 m fra boligbygg til nærmeste grøntområder per grunnkretser (NINA, 2024)
Dette laget er basert på 3 30 300-regelen. Det bør være maksimalt 300 meter til nærmeste park eller grøntområde på minst 1 hektar. Barton et al., 2024
2.5 Økosystemtjeneste
Friluftslivområder verdi (Oslo Kommune, 2021)
Laget viser områder som er spesielt egnet for friluftsliv, der folk kan oppholde seg og nyte naturen på en ikke-motorisert og skånsom måte. Disse områdene har en viktig verdi for både fysisk og psykisk helse, rekreasjon og trivsel.Friluftslivsområdene er verdsatt som:
A - Svært viktig friluftslivsområde B - Viktig friluftsområde C - Registrert friluftsområde D - Ikke verdisatt friluftsområde
Trekronesynlighet (NINA, 2022)
Laget representerer den visuelle eksponeringen for urbane grøntområder fra et menneskelig perspektiv. Basert på geospatial modellering med utsiktsanalyse kan dette være et pålitelig og svært nøyaktig gjennomsnitt. Cimburova & Blumentrath, 2022