2 Kartlagene

Det fokuserer på å utvikle en interaktiv GIS-plattform for kartformidling basert på romlige data om motstandskraft (overvann, biologisk mangfold og rekreasjon). Dette kartet kan du finne under denne lenken ArcGIS online (Dere bør åpne den i Google Chrome eller Firefox for å få den beste opplevelsen).

For å bruke portalen i ArcGIS online, må du først aktivere sveipewidgeten (nede i midten av siden), som gir mulighet til å vise lag ved siden av hverandre eller ett lag i venstre side og det grå grunnkartet på høyre side. Kartet er organisert med utgangspunkt i Naturregnskap (Økosystemregnskap). Kategoriene inkluderer Grunnkart, Areal, Tilstand-Biodiversitet, Tilstand og Økosystemtjeneste. Alle lagene er inaktive, og du må klikke på øyetegnet for å aktivere dem. Ved siden av lagfanen finner du kartets tegnforklaring. Hver gang du åpner et lag, vises også tegnforklaringen. Når du åpner et lag, zoomer du, og du kan klikke i en blokk og få informasjon i en tabell som vises ved siden av blokken.

2.1 Grunnkart

Oslo byggesonen (fra PBE, 2017)

Den viser grensene til Oslo byggesonen.

Bydeler byggesonen (fra PBE, 2016)

Den viser grensene for bydeler byggesonen.

Grunnkretser byggesonen (fra PBE, 2016)

Den viser grensene for grunnkretser byggesonen.

Veier-avrenning 20mm Veier-avrenning 50mm (fra Københavns Universitet)

Laget viser en metode for utvelgelse av gater til trinn 1 og trinn 2 i tretrinnsmetoden til Oslo (fra Københavns universitet). «Siden alle veier skal kunne oppfylle kravene i trinn 1, er utpeking av trinn 2-veier det sentrale aspektet ved metoden. En trinn 2-vei innebærer fordrøyning av avrenning fra området og omgivelsene med et servicenivå som tilsvarer en nedbørshendelse med en returperiode på 5 år. Dette fører til følgende to krav til en trinn 2-vei:

Må holde tilbake nedbør som treffer veiområdet.
Må holde tilbake overskuddsvann fra oppstrøms tilstøtende trinn 1-veier.

Dette innebærer også at en trinn 2-vei ikke kan ha overløp. Den utviklede metoden for å utpeke disse veiene inneholder en parameter som klassifiseres på en skala fra 1 til 4. Parameteren er fleksibel og kontekstavhengig. På grunn av de topografiske forholdene i Oslo og antakelsen om at det er en viktig sammenheng mellom en veis helning og dens evne til å holde tilbake og forsinke avrenning, er det funnet hensiktsmessig å basere denne parameteren på helningen når Oslo er caseområdet. I tillegg brukes veikapasiteten til utpekingen. For at veier skal oppfylle kravene til trinn 2-veier, må kapasiteten økes, det vil si at dybden må justeres til en verdi som er høyere enn størrelsen på den tilsvarende nedbørshendelsen med 5 års returperiode. I motsatt fall vil trinn 2-veien bare kunne oppfylle krav 1. Basert på lignende klimatilpasningsprosjekter på veier i København er dybden på de utpekte trinn 2-veiene satt til 0,40 m (Jensen, 2023). Dybden skal igjen kun ses på som et nødvendig mål for å beregne kapasiteten til veiene og illustrere prinsippet bak den utviklede metoden.» Kartene viser altså hvilke veier som kan anbefales som trinn 1 og trinn 2 ut fra en antakelse om at disse to veitypene til sammen skal kunne håndtere et 20 mm regn uten overløp til lavereliggende områder, og med en maksimal magasineringsdybde på 40 cm på trinn 2-gatene.

Arealregnskap-Økosystemtype (fra NIBIO, 2024)

Den viser økosystemtypen. NIBIO, 2024

Bymorfologiklassifisering for blokker (fra NINA, 2022)

Den viser den urbane morfologien til kvartalene i Oslo byggesonen.

Befolkningsetthet per grunnkretser (fra NINA, 2022)

Den viser befolkningstettheten per grunnkretser. Lave verdier betyr lav etterspørsel etter treplanting på grunn av lav befolkningstetthet, og høye verdier betyr høy etterspørsel etter treplanting på grunn av høy befolkningstetthet.

Friluftslivområder (fra Miljodirektoratet, 2021)

Den viser områder som er kartlagt og verdsatt å gi en oversikt over områder som er viktige for allmennhetens friluftsliv.

2.2 Areal

Nedbygging (fra NINA, 2024)

NINA brukte en AI-modell laget av Google og satellittbilder for å kartlegge nedbygging i Norge de siste fem årene i forbindelse med NRK-saken «Norge i rødt, hvitt og grått». NINA, 2024

Parker (fra BYM, Oslo Kommune, 2020)

Den viser hvor parkene ligger i Oslo.

2.3 Tilstand-Biodiversitet

Trekkoridorer (fra NINA, 2022)

Den viser trekorridorene som er avledet fra en konstruert buffer med en radius på 20 meter rundt elver og en buffer med en radius på 12 meter rundt bekker.

Egnethet for pollinerende insekter (fra NINA, 2022)

Pollinatorhabitatets egnethet viser lave verdier - lav etterspørsel etter treplanting på grunn av høyt pollinatorpotensial - og høye verdier - høy etterspørsel etter treplanting på grunn av lavt pollinatorpotensial.

Honning bie frie soner

Den viser området for fri honningbi.

Naturvernområder (fra Miljodirektoratet, 2021)

Den gir en oversikt over hvilke områder som er vernet etter følgende lover: Naturmangfoldloven av 2009, biotopvern etter viltloven av 1981, naturvernloven av 1970, naturvernloven av 1954, Jan Mayen-loven av 1930 og naturvernloven av 1910.

2.4 Tilstand

Avstand til Skoler (fra NINA, 2022)

Den viser avstanden fra skolebygninger basert på den euklidske avstanden. Den er klassifisert i tre kategorier: a) Avstand <= 50 m: 0, b) 50 m < Avstand <= 200 m: 0,5, c) Avstand > 200 m: 1. Lave verdier indikerer høy etterspørsel etter treplanting på grunn av kort avstand til skolen, og høye verdier indikerer lav etterspørsel etter treplanting på grunn av lang avstand til skolen.

Luftforurensing (fra BYM Oslo Kommune, 2022)

Den viser luftforurensningen, der lave verdier betyr lav etterspørsel etter treplanting på grunn av lav luftforurensning, og høye verdier betyr høy etterspørsel etter treplanting på grunn av høy luftforurensning..

Trekroner (fra NINA, 2021)

Den viser hvor trærne befinner seg. Barton et al., 2024

Bakketemperatur (fra NINA, 2022)

Den representerer overflatetemperaturen i Oslo, og de lave verdiene viser lav etterspørsel etter treplanting på grunn av lave overflatetemperaturer, og de høye verdiene viser det motsatte (høy etterspørsel etter treplanting på grunn av høye overflatetemperaturer). Venter et al., 2020

Overflateavrenning (fra NINA, 2022)

Den viser overflateavrenningen, der de lave verdiene betyr lav etterspørsel etter treplanting på grunn av lav overflateavrenning, og de høye verdiene betyr høy etterspørsel etter treplanting på grunn av høy overflateavrenning.

Potensiale for trekronesynlighet (fra NINA, 2022)

Synligheten av treplantingssteder viser lave verdier som lav egnethet for planlegging av nye trær på grunn av lav synlighet av plantede trær, og høye verdier som høy egnethet for planting av nye trær på grunn av høy synlighet av plantede trær.

Tilgjengelig areal av større treklynger (fra NINA, 2022)

Tilgjengeligheten til sammenhengende trekroner ble beregnet basert på det tilgjengelige arealet av middels små, middels store og store sammenhengende trekroner med en høyde på over 10 m innenfor en avstand på 200 m. Lave verdier viser høy etterspørsel etter planting av nye trær på grunn av lav tilgjengelighet, og høye verdier viser lav etterspørsel etter planting av nye trær på grunn av høy tilgjengelighet.

2.5 Økosystemtjeneste

Friluftslivområder verdi (fra Miljodirektoratet, 2021)

Den viser områder som er spesielt egnet for friluftsliv, der folk kan oppholde seg og nyte naturen på en ikke-motorisert og skånsom måte. Disse områdene har en viktig verdi for både fysisk og psykisk helse, rekreasjon og trivsel.Friluftslivsområdene er kartlagt, beskrevet og basert på tildelt score er områdene blitt kategorisert som:

A - Svært viktig friluftslivsområde B - Viktig friluftsområde C - Registrert friluftsområde D - Ikke verdisatt friluftsområde

Trekronesynlighet (fra NINA, 2022)

Den viser den visuelle eksponeringen for trekroner, der lave verdier betyr lav etterspørsel etter treplanting på grunn av høy grønn visuell eksponering, og høye verdier betyr høy etterspørsel etter treplanting på grunn av lav grønn visuell eksponering. Cimburova & Blumentrath, 2022